Mimrekveld……

Igår var det 21 år siden hunden min ble født………..

den helt spesielle Casper

blanding av Irsk Ulvehund, Golden retriever, collie og buhund (påstår eierne, ikke fatter jeg helt hvordan man kan holde styr på en sånn gatemix- men utseende kan stemme)

Han var kjæreste med katten Ida, henne som du ser på bildet her. Noen som snakket om hund og katt?

Ida var en villkatt, høygravid og med en diger betent flenge som dukket opp utenfor huset vårt en dag mens Casper stod i bånd utenfor. De ble bestevenner. Hver gang hun kom ville han inn, og da kom begge inn, Casper geleidet henne inn til matskåla si og lot henne spise. Etterpå lå de og koste som du ser på bildet. Salve og penicillin gjorde Ida frisk igjen, men hun ble aldri helt tam, hun var bare glad i Casper- ikke i oss! Vi ble såvidt akseptert som fôrverter, det var det hele.

Ser du oppe på ryggen til Casper- helt til høyre? Der er ene kattungen til Ida. Da ungene ble født var Casper barnevakten. Han var til og med  med på fødselen.

Enig i at han var litt spesiell?

Han elsket også barn, og var verdens mest tålmodige med småunger.

Ja, og så vant  han turneringer i agility!!- da var det søstera mi som gikk med han.

Han var grusom med å stikke av- og hver gang til naboens gullfiskdam- og hoppa oppi. Gud så mange ganger vi måtte kjøpe nye gullfisker til naboen….huff. Ja, jeg har hørt om båndtvang, men han smatt ut så fort han hadde sjangsen- helt håpløs om han var verdens snilleste ellers.

Han elsket vann – eller vått- og prøvde alltid hoppe uti hva som helst når vi gikk tur, om det så var et myrhull eller en islagt kulp.

Han elsket å kjøre bil- og prøvde alltid sette seg foran.

Han var linselus- når jeg ser på bildene fra den perioden er det utrolig hvor mange bilder han er med på!

Da han døde, var det like vondt som om et familiemedlem hadde gått bort, og jeg orket ikke tanken på å få meg ny hund, det kunne jo aldri bli den samme.

Nei, Casper var noe helt spesielt, og blir aldri glemt – sånn er det bare. Men om noen år skal jeg ha meg ny hund, bare ungene blir større og kan være alene mens jeg går tur

Har dere hatt noe sånt kjæledyr som har satt sånne spor etter seg i familien?

Dette innlegget ble publisert i hverdag og merket med . Bokmerk permalenken.

6 kommentarer til Mimrekveld……

  1. Shy B sier:

    Hei!
    Artig kommentar hos meg, hihi, verden er ikkje stor. Tenk kor nær eg var å bli buzzador, hahaha! Kjem til å flire av dette lenge.
    Spesiell hund du hadde ja!
    Vi har ein heilt umulig katt, ikkje kosete i det heile. Når ungane var små var dei faktisk redd han. Han kunne finne på å klore etter føtene deira. Men han er likevel medlem av familien, og vi greier ikkje kvitte oss med han 🙂

  2. Liv-Inger sier:

    Flott og spesiell hund. Ingen tvil om det. Og jeg vet så altfor godt hva du mener med at det er ondt når de takker for seg, disse spesielle kjæledyrene.

    Jeg hadde en sånn katt i oppveksten. Hjemme hos foreldrene mine. Da hun ble syk og døde var det forferdelig! Hun hadde jo vært med meg store deler av oppveksten!

    Og da jeg og mannen fikk oss katt sammen var det en unik liten skapning vi fikk. Verdens snilleste og greieste. Så tålmodig. Og snill og kosete. Snill med ungene. Men hun fikk svulst i magen. Tragisk. Å avlive henne var fryktelig. Eldstejenta mi var med, og vi gråt i strie strømmer begge to.

    Vi har en ny katt nå. Kjempesnill og grei hun også. Men vi vil alltid savne den forrige. Hun satte dype spor.

  3. alexia sier:

    takk for kommentarer…….ja, tror man må ha hatt et sånt kjæledyr sjøl for å forstå.

  4. Miss Piggy sier:

    Ah, hadde en fantastisk hund selv, fra jeg var 2 år til jeg ble 12. Jeg hadde henne hele oppveksten, så den dagen vi måtte avlive henne er den desidert verste dagen i mitt liv! Man blir så forferdelig knyttet til de!! Jeg kan den dag idag sitte og se på bilder av henne og gråte. Men når jeg blir stor skal jeg få hund!! 🙂

    miss Piggy, som fortsatt elsker bloggen din!

    • alexia sier:

      Forstår deg sååå godt, miss Piggy- at det var den verste dagen i ditt liv.
      Men takk for skryt, blir alltid glad for noen liker det jeg skriver!
      Og så elsker jeg din blogg også! 😉

  5. Åh for en fantastisk hund! 😀 Utrolig fin historie med den katten da. En slik god historie som man nesten ikke trodde gikk an. Dyr er helt herlige. Vår hund passet på kattungene også. Han var SÅ stolt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *