Dexter- en spesiell gutt

Jeg må fortelle om sønnen min, Dexter som jeg kaller han her. Han er en fantastisk fyr, men har en adferd som krever full oppmerksomhet. Hva som egentlig feiler han, har vi enda ikke fått svar på. Men han er til utredning for mulig ADHD, Aspergers syndrom, autisme- det har han vært siden 3-års alderen uten å ha fått noen diagnose.

Symptomene er konsentrasjonsproblemer, overfølsomhet for bråk og store menneskeansamlinger, og vansker med å forstå sosialt samspill. Han trenger en voksen ved siden av seg som har full oppmerksomhet på han dagen lang for at han skal fungere- og faktisk er vi så heldige at de har gitt han det, siden andre året i barnehagen og fremdeles nå når han går i andre klasse.

Da han var 4, ble han testa for å måle modningen på de fleste områder en kan tenke seg. da fant de ut at han var kognitivt som en 12-åring, sosialt knapt 2.

Han kunne ikke leke. Ikke type rollespill hvertfall. Konstruksjonslek- som f eks Lego- lå han årevis foran skjema.

Han kunne forklare hvordan en satelitt fungerte, men klarte ikke oppfatte en beskjed som var lenger enn 3 ord.

Han kan også bli ekstremt sint, frustrert, depressiv, hatefull, og strålende glad, sjelden et jevnt humør.

Det har blitt merkbart bedre med årene alt dette her, han har venner, er faktisk en populær gutt i klassen- det er sånt som betyr aller mest for meg- det har med livskvalitet å gjøre.

Han er flink med tall og tekniske ting, men sliter med lesing.

Han kan tegne kompliserte maskiner, roboter og andre tekniske ting, men mennesker blir strekfigurer.

Da han var liten, helt fra han var baby egentlig, hadde han et veldig lite søvnbehov. Sov vel knapt 10 timer i døgnet fra han var noen måneder, nå sover han knapt 8. Og eneste som roet han fra han var så stor at han kunne sitte i en vogn, var å gå til en byggeplass der det var f eks gravemaskiner i arbeid. Kunne stått hele dagen der vi.

Senere var det planeter og verdensrommet som interresserte han- han kunne navn på alle planetene og månene som kretset rundt de. Da var han vel ca 5….

Han er ikke så fokusert på kun en ting nå i dag, og har lært seg å fungere ganske greit med jevnaldrende, men det har krevd mye arbeid.

En annen ting jeg har funnet ut, er at han ikke tåler hvitt sukker- ikke i noen grad, og samtidig er avhengig av jevne måltider. Blodsukkeret må holdes jevnt kan du si.

Dette er en aldri så liten utfordring, for sukker er det jo i det meste!

Bare en sånn ting som å gå på kafe, er noe vi sjelden gjør- er jo ikke noen innholdsfortegnelse på maten der. Og ja, vi ser det om han får i seg noe. Da trekker han seg først inn i seg sjøl, pupillene utvider seg, ansiktet liksom strammer seg, og han blir nærmest depressiv. Slår, sparker, synes livet er fælt og hater alle. Aller mest lillesøstra, men er det ille nok så går det også utover de i klassen. Og hyler og skriker.

Den adferden er vel en grunn til at han har fått så god hjelp hele veien i skole og barnehage. Når jeg hører hvordan andre må kjempe for å få litt ekstra støtte må jeg si vi har vrt heldige. For de ansatte en egen person i barnehagen kun for han, og det har han som sagt fremdeles. I tillegg har han pedagog som hjelper med det faglige, lesing og skriving.

Får han for mye sukker i seg, kan det ta dager før virkningen er over. Er det mindre mengder, hjelper det å holde han i utmattende fysisk aktivitet.

Skulle ønske det ble enklere å finne mat uten sukker! Skjønner ikke at det ikke skal være et større marked for det, tenk for eksempel på en sånn ting som en ispinne på sommeren.

Hva han kan få da? I år fant jeg kun èn – 1!!- is han kunne spise- Fruits- og nå tror jeg den går ut av produksjon….   

Hvorfor skal Norge ligge så langt etter land som f eks Spania og Hellas? Er de mer opplyste og helsefokuserte enn oss opplyste nordmenn? Skulle tro det, for – var jo myyye enklere å finne mat til han når vi var på ferie der, enn når vi går på våre faste butikker her hjemme!

Alt må planlegges, må alltid ha med matpakke uansett hva vi skal. En lengere biltur f eks- de har knapt mat til han på en bensinstasjon! kan ikke kjøpe ei pølse i brød- det er sukker i pølsebrødet. Og ja, det er nok- snakker ikke om godteri her.

i tillegg har jeg i lengre tid hatt mistanke om at e-stoffer også påvirker han, men ikke klart å påvise hvilke.

Så kom jeg over den artikkelen her:

Mattilsynet tilsetningsstoffer og hyperaktivitet

virker som teorien min har noe for seg….

Fordelen er jo at hele familien blir nødt til å spise ordentlig mat av ekte råvarer laget fra bunnen, og har erfart at faktisk tar det ikke særlig lenger tid!

Utfordringen er festdager- han vil jo ha kake han også, så da samler jeg på oppskrifter som enten ikke inneholder sukker, eller der sukkeret kan erstattes med Splenda, fruktose, demerarasukker, brunt sukker el.l

Skal legge ut flere sånne oppskrifter etterhvert.

Vel, det var en mini-innføring om den lille professoren min…..

Dette innlegget ble publisert i barna og deres hverdag, hverdag og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Dexter- en spesiell gutt

  1. Hjertebank sier:

    Har genetiker Hauge fra Haukeland sett på han? Han var den som fant ut av lillegulls diagnose. Utredning er vanskelig, men godt å høre at dere har fått masse hjelp!

    • alexia sier:

      nei har ikke vært på Haukeland. All utredning er gjort i Haugesund, og ser jeg må oppdatere denne siden, for nå har han fått diagnosen ADHD. I tillegg reagerer han på endel matvarer, det ser vi som kjenner han, men dette har ingen tester klart å påvise. Men takk for tips, må sjekke ut hva denne genetikeren kan finne ut.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *