det årnær sæ………

Jeg var på foreldremøte på skolen igjen, for å diskutere min sønn. Et sånt fellesmøte med lærer, PPT, skolens rådgiver, ja fellesmøte med alle som har med saken hans å gjøre.

Vi diskuterer åssen situasjonen er nå, hva som er blitt bedre, hva som må jobbes mere med, og blir hvertfall enige om at det går virkelig framover!

For det gjør det.

Det går mye bedre sammen med andre barn.

Og han leser, ikke fort, men han leser.

Og han skriver. Men her kom det inn det jeg har skrevet om før- han liker best å skrive om roboter og monstre og sånn.

Jeg spurte læreren om hun hadde vurdert å gi han oppgaver som appellerer mer til hans  interesser- tekniske ting- og ikke flere solsikkehistorier. For altså, jeg vet han synes det er GØY å skrive når han får utfolde seg med ting han kan mye om, og er interressert i!

«Haha, nei- nå skal han få fullføre oppgavene jeg har gitt han- det handler litt om disiplin og- må jo lære seg å gjøre som han får beskjed om! Nå har han fått i oppgave å skrive om åssen han skal feire jul. Og det må han bare.» Svarer læreren.

Djises.

Ja, hun har rett, han trenger disiplin .

Og jeg innså at nå måtte jeg bare få ordnet opp i den julefeiringen- vi har jo ikke klart å prate om det.

Hun vet ikke at julen er et stort problem i vår familie, og jeg har ikke lyst å ta det opp der.

Det virket som et uløselig problem- eksen som forlangte å komme på julaften, og ene barnet som nekter å være i samme rom som han- jeg som sier ja til alt for vil ikke såre noen- men det er bare en ting å gjøre.

«Hør her- det blir ikke noen felles julefeiring på oss lenger. Det går ikke. Vi får gjøre som de fleste andre skilte, annethvert år med ungene.»

Sånn. Da var det sagt.

Han blir så sint at han freser.

Men godtar det- hva annet kan han gjøre?

Han forlanger å få ha de to minste, og jeg sier det er greit. Jeg hadde dem jo i fjor, så da er det hans tur i år.

Så nå kan jeg endelig senke skuldrene og begynne glede meg til jul.

Litt rart, det blir nok bare meg og hun nesteldste- jeg har jo ikke familie nære. Men det gjør ingenting! Gjett om vi skal kose oss. Og første dag kommer alle ungene til meg.

 

Jeg er litt spent på hva eksen skal servere som julemat, men regner med han fikser et eller annet…

Eldstejenta har et greit forhold til han, så da er det best hun er med han- for de to minste sin skyld.

Hun er vegetarianer, Dexter spiser heller ikke kjøtt, og eksen vil kun ha pinnekjøtt. Jaja. De finner nok ut av det. Viktigste er at alle koser seg, i hverandres selskap, ikke maten…

Og jeg kommer til å savne de 3 ungene noe voldsomt- men vet de har det bra, og de synes også det er greit-  så er veldig lettet nå!

 

Hvorfor var det sååå vanskelig å bare si det?

jo jeg vet hvorfor- visste han kom til å bli gruelig sint. Og aner vel cirka hva han kommer til å si til de minste. Det får stå sin prøve. Jeg må få lov å slappe av i jula jeg også. Og nesteldste må få lov å ha et hjem å komme til der hun trives… 
Dette innlegget ble publisert i barna og deres hverdag, Diverse og merket med , , . Bokmerk permalenken.

12 kommentarer til det årnær sæ………

  1. whitebite sier:

    Bra Alexia!
    flink flink pike!
    Og det mener jeg.

    Dere kan jo ha det slik det året du ikke har de minste at dere har en ekstra julaften når de kommer hjem!

    Vi har heller ikke mye familie. Jeg har min mor og min søster m/familie.
    men jeg er vant til å ikke ha så mange rundt meg, og liker det i grunnen slik!

    Og du,det ordner seg alltid.
    (selv om jeg synes lite om den læreren da.. )

    knuseknaseklem fra meg!

    • alexia sier:

      knuseknaseklem til deg og!

      jeg innser jeg er nødt til å sette foten ned. Å jatte med for å unngå konfrontasjoner gjør jo bare vondt verre. Hadde alle ungene ønsket felles julefeiring hadde det vært noe annet- men de gjør ikke det. Det er ingen god stemning om vi er aldri så høflige og siviliserte. Og det merker alle, unntatt han.

      Og den læreren- vel, hun klarer vel ikke forstå at enkelte personlige ting er vanskelig å skrive om! Selv om det burde blinke en lampe et sted når hun veit vi nylig gikk fra hverandre.

      Samtidig fikk jeg dårlig samvittighet, for jeg veit hvor viktig det er for min sønn å være forberedt på ting som skal skje, og her har jeg sviktet totalt. Fordi jeg håpet alt løste seg helt av seg sjøl. Eller no sånt. Og det gjør det jo ikke. Og så hater jeg krangling! Men vi kranglet ikke. Bare eksen som freste.

      Takk for du støtter meg whitebite, det er så godt å lese dine kommentarer!

      Knuseklem igjen!

  2. DevilGirl sier:

    Hater slike fellesmøter jeg…. alle lover og lover ting, men ingenting konkret blir gjort. så bra det går bedre med din sønn da.

    • alexia sier:

      ja, er mye jatting, enig- men glemte å si det, det kom en annen konkret ting utav det møtet. Jeg- eller min sønn- fikk et ekstra sett med skolebøker. Som han kan ha hjemme. Siden de er ute av stand til å passe på han får med seg lekser hjem. Og jeg tar bilde av lekser han har gjort, og sender de på mail til læreren så hun kan rette dem. Håpløst å innarbeide gode rutiner med lekser når han aldri har med bøker hjem- eller si en av 5 dager klarer de det vel…

  3. Bra du satte ned foten. 🙂 Av og til bare MÅ man, selv om man helst ikke VIL.

    Klem og ønske om en strålende jul til deg og alle ungene. 🙂

  4. ShyB sier:

    Det er godt å ha gjort eit valg, uansett kor vanskeleg det var.
    Eg trudde det var slutt på den tida elevane måtte skrive om kva dei har gjort på i feriar..

  5. Røsslyng sier:

    Så flink du var som greidde å seia det som det var! Det er ikkje alltid lurt å gå på akkord med seg sjølv. Det er vel aldri lurt, når eg tenkjer meg om. Denne løysinga blir nok betre for alle, håpar eg! Ikkje noko kjekt med dårleg stemning i julestova.. KLEM!

  6. Hanne sier:

    Jeg kjenner jeg blir litt stolt av deg, selv om jeg ikke kjenner deg.
    God du er som tar sats og hopper ut i konfrontasjonen, det tar en sterk dame det!
    Og så viser du hvilken omtanke du har for de rundt deg, at du tar alle sine behov til etterretning. Det blir nok helt sikkert rart ikke å ha alle barna rundt deg, selv om du føler at du får det fint. Men hvem har bestemt at julaften kun kan feires 24. desember, dere får nok den beste 25:)

    Varm klem til deg,
    Hanne:)

    (og jeg liker ikke læreren jeg heller!)

  7. Når det gjelder skole, så synes jeg du bare skal gjøre det su vet er best for ungen din. Dropp hele julefortellingen. Fortell om julen som om dere er monstre. «Monster mamma og ungene feirer jul og spiser illeluktende råtten ku som snakker». Det ville vært kult. Det viktigste er ikke disiplin. Dette handler om at ungen må skrive. Kan han ikke få løse oppgaven som han selv vil å skrive om monstre, da!? Da ville han sikkert hatt disiplin til å skrive. Jeg blir bare så irritert når lærere (som vet best), forteller hvordan ting må gjøres. Det har jeg sluttet med. Det er du som vet best hva gutten din må lære og hvordan han best lærer det. Lykke til, stå på!

    Og når det gjelder julen; synes du ser ut til å klare å skape en hyggelig jul til tross for omstendighetene. Håper du får noen fine dager! God jul!
    klem

  8. alexia sier:

    Takk for alle fine kommentarer!

    Bra dere syns jeg var flink- jeg innser jeg må bli mye flinkere å ordne opp mye fortere.

    Og læreren? Jeg er sikker på hun gjør det hun mener er best. Så jeg må jo bare prøve tipse henne om sånne små triks som kanskje kan få ting til å skli bedre. Dummeste jeg kan gjøre er hvertfall åpenlyst påpeke alt jeg mener er feil så min sønn får vite det- vil ikke han skal miste respekten for henne, da blir alt enda vanskeligere.

    Klem til dere alle- og kjekt å se nye lesere her, hei på deg absolutthjemme!

  9. Randi sier:

    Først; dårlig skriveoppgave…
    Så; synes det er interessant å lese situasjoner som du beskriver så godt – både skolerelatert og familie – det blir så ekte, og ikke bare en «dans på roser», som veldig mange blogger er… Vi trenger realisme også, ikke bare fryd og gammel 🙂
    Ha ei fin førjulstid videre!

  10. Liv-Inger sier:

    Her syns jeg læreren misforstår. For all del, disiplin er viktig. Men hvis målet er å bidra til skrivetrening og ikke minst økt skriveglede må det da være greit å finne oppgaver med tema som fenger eleven?! Argh, irriterende «jeg-vet-best»-holdning! Kjenner jeg støtter litt forslaget over, om å gjøre et aldri så lite opprør. La gutten skrive om monstermamma og jula! 😉

    Godt du satte foten ned i forhold til jula. Håper dere får en flott julaften, du og nesteldste!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *