pinlige øyeblikk

Siste finpuss av julegavene…

Når man har 4 unger som er vidt forskjellige, og med ulike ønsker og behov, er det ekstra viktig å passe på at det blir rettferdig. For siden vi er en veldig liten familie, uten grandtanter og besteforeldre blir det til at jeg gir dem heller mange små gaver enn en stor.

Og så kjøper jeg litt nå, og litt da når jeg finner noe fint- ikke samme ting til alle.

Idag måtte jeg ta opptelling for å se om det ble rettferdig…og må nok en tur ut i morgen ja.

Jeg kom til å tenke over alle julekatastrofene.

Skikkelig alvorlige kriser som har skjedd, som skapte mistemning, gråt og sammenbrudd mange julaftener. Eller bare tomme triste blikk. Noen ganger gikk det måneder før man var på talefot igjen.

Som det ene året da vi var ordentlig mange, vertinnen hadde samlet all familie og svigerfamilie med stort og smått. Gavehaugen var enorm.

Blant gjestene var vertinnens single lillebror som alltid var vanskelig å kjøpe til. «Skal vi gå sammen og gi han en fin klokke?» spør hun meg, og jeg synes det hørtes lurt ut- så det blir årets gave til han.

Det jeg ikke vet, er at hun får alle til å bli med på den gaven. Jeg tror vi satt og åpnet gaver over 4 timer, en stor del av tiden gikk med på å åpne gaver fra vertinnens baby til henne selv- mens broren kun får den klokka. Ikke en sokk engang- ikke en dorullnisse- ingenting utenom. Det er vel den pinligste julaften jeg har vært med på. Det ble en julaften uten gråt, men et veldig tomt blikk på  den single lillebroren…

 

det var ikke meningen, bare at ingen kom på at han var den eneste som ikke hadde svigerfamilie eller annen familie som han fikk noe fra- om jeg går med på fellesgave en annen gang skal jeg gi en liten ting utenom for sikkerhets skyld…
 
 

Eller – kanskje det er den da den voksne damen begynner å gråte fordi hun får en lysestake av sin far, mens svigerinna får en gryte- så han må gå i lommeboka og vise kvittering for å bevise at de kostet det samme. Gikk noen måneder før hun kom over det.

 

Eller muligens den var pinligere det året samme dame fikk alle sammen med på å gi sin far en hund- uten å spørre han først om han hadde lyst på. Ikke gjør det folkens- aldri levende dyr til noen uten å spørre om de vil ha….men tanken var god!

 

Jeg var med på den gaven også- burde visst bedre ja.. 

 

Eller den julaften da trebarnsfaren- far til 3 døtre som nesten var jevngamle og alle ønsket seg kun Barbie- går hen og kjøper digre fjernstyrte biler til dem, for han syntes Barbiestyret hadde tatt overhånd, og alle 3 sitter og hylgriner resten av kvelden (ehm…ja de var vant til å få det som stod øverst på ønskelista, og alle 3 ønsket seg Barbiebåt, og det antagelig var første gang i deres liv de ikke fikk det de pekte på).

I romjula gikk han og kjøpte 3 Barbiebåter. Og byttet 2 av bilene- den ene ville han ha sjøl…

 

Eller kanskje det var enda pinligere det året vi ble enig om at nå mååå vi bare moderere oss, dette gavehysteriet har tatt overhånd- og satte en øvre sum hvor mye vi skulle kjøpe for- til alle.  Det gikk fiiiint det! Helt til vi er ferdige å pakke opp, og  ene typen ber kona si gå og se hva som står borte hos naboen, og der står det en ny bil med diger sløyfe på….ikke noe gråt. Bare litt sånn- altså...hallo?

 

Det er ikke så unormalt å gå hen å kjøpe seg ny bil av og til. Og det var fint å gjøre det mot kona si da! Men han kunne spart seg å først be alle moderere seg med gaver – SÅ gå hen å gi den bilen man uansett hadde kjøpt fordi man trengte en konebil i julegave på den måten der… noen må liksom være BEST- skjønner? 

 

Så- det har vært mye styr med denne jula ja gjennom årene ja! Det er jommen ikke enkelt!

Det er derfor jeg må sjekke ekstra nøye nå, at alt blir rettferdig….

 Har dere opplevd noen sånne grusomme fatale hjerteskjærende julekatastrofer?

 

 

Nå har jeg feiret mange julaftener. Det pleier egentlig gå ganske bra for seg, og alle er glade og fornøyde og alle får det de ønsker seg og mere til. Menne…sånne øyeblikk som dette sitter i altså. Så pass opp! Det kan hende de beste familier . 
Dette innlegget ble publisert i Diverse, hmmm og merket med , , . Bokmerk permalenken.

8 kommentarer til pinlige øyeblikk

  1. Ege Denne sier:

    Nei, har egentlig ikke det 🙂
    Bortsett fra den gangen jeg spurte min far hvorfor ikke jeg også fikk ett verktøysett til å mekke bil med 😉

  2. Øh, hvor mange er dere egentlig samla på julaften?

    Min familie er ganske moderate når det gjelder gaver + at modern er en sånn en som aldri spør hva jeg ønsker meg, men heller gir noe hun selv synes er fint eller som hun synes jeg burde interessere meg for (som kunstbøker). Mannens familie derimot tar helt av på gavefronten og følger nøye innlevert ønskeliste (som avkreves av en). Dermed har det vært stunder da jeg har syntes det har vært litt pinlig når jeg får mye «finere» gaver fra svigerforeldre enn modern.

    • alexia sier:

      ene jula var vi nesten 30…men det var unntaket. Har pleid være alt fra 5-6 til 12-15, alt etter hvilken side man feirer sammen med.

      Pinlig å få flottest gave av alle ja….kom på en ting til, en jul eksen ikke visste hva han skulle gi meg, så dro han meg med i min venninnes klesbutikk før jul og ba meg prøve litt klær for å vite ca hva jeg likte. Så kjøpte han alt jeg hadde prøvd…det var MYE for jeg ville han skulle ha litt å velge i.

      Det har hatt en tendens til å ta fullstendig av altfor mange juler- det er derfor vi så mange ganger har sagt «nå i år roer vi det dere..» og så har det blitt samme leksa igjen. Synes jula skal være mest kos jeg. Og liker best å få ting ungene har laget sjøl. Helt ærlig.

  3. He he 🙂 Julene mine har forløpt i fred og fordragelighet i forhold til dine ser jeg 😉 Den eneste gråten hos oss har vært med guttene når de ikke har fått det samme som den andre…… Har heldigvis gått seg litt til 🙂
    Klæm

  4. Bondekona sier:

    Har ikke hatt noe gråt eller krise på julaften.

    Det som kommer nærmest en alvorlig opplevelse var en gang jeg var liten, og ingen fikk mandel i riskremen.
    Hvor var den blitt av. liksom?!?
    Det viste seg at gamle oldefar hadde svelget den.

    Vel, vel.

  5. alexia sier:

    Hehe, min familie har litt for mange dramaqueens tror jeg- så er like spent hvert år- går det bra liksom?

  6. Hanne sier:

    Vi har heldigvis ikke hatt noen slike episoder hittil, men vi er samme gjengen som er samlet hvert år og er forholdsvis forutsigbare alle mann;-)

    Klem til deg
    Hanne:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *