DeeDees harde liv

Det er ei som sliter for tida.

DeeDee, som fikk sitt første blåmerke da hun var 3, og besøkte doktoren første gang da hun var 5,  har hatt et tøft liv i det siste.

Det begynte med en telefon fra skolen om at hun hadde blitt dårlig.

Jenta som hun deler pult med hadde hatt med seg melon på skolen, det var nok. DeeDee er veldig allergisk mot melon og elveblesten kom med en gang.

Rett på legevakten og få medisin.

Som hjelper bra. Heldigvis!

På Vikingfestivalen sist helg fikk hun en flintstein. På vei hjem fra festival kutter hun av seg fingertuppen med den. Sylskarp jo! Det vil si den bløte delen av fingertuppen hang og slang og hun blødde og blødde .

Hva gjør vi da? Legevakten så klart. Fingeren må stripses og det eneste jeg har for hånden er papir, som blir surret rundt.

Men på Legevakten er det kø. Og masse smårollinger som leker.

Og der blir vi sittende. Og sittende. Det er ingen bevegelse i køen i det hele tatt!

 DeeDee og Dexter begynner å leke med 2åringene som stabber rundt.

Etterhvert tar det heeeelt av. Og jeg blir flau. Legevakten er for sjuke folk! Og hit kommer vi bare i ytterste nødsfall – så vi ikke lager unødvendig kø, jadda jeg vet alt det der……

men en fingertupp av? Som tar noen minutter å fikse?Tenk om de bare kunne gjort det da.
 

«Hei, ro deg ned- dette er et sted for syyyyke folk!» sier jeg så morskt jeg kan.

«Jada mamma.»

Så sitter de i ro i et helt minutt før det er bånn gass igjen. Papiret på fingeren faller av, ut på do og finne tørkepapir og prøve klistre fingeren i hop.

«Kan du roe deg nå da ? Ellers går vi. Du er ikke syk nok.» Sier irritert og flau mor som alltid har fnyst av de som springer på Legevakten for den minste ting.

«Ja jeg skal være rolig! Vi kan ikke gå, jeg har sååååå vondt i fingeren!» trygler hun og får en sjanse til.

Og så tar det to minutter før hun og broren har rallyløp med seg sjøl sittende oppi lekekassene på hjul.

Vi har vært der halvannen time og er et stykke bak i køen, samme plass som vi hadde da vi kom. Så nok er nok, jeg tar to stk motstrebende unger med meg og går.

Hjem og plastre og håpe fingertuppen gror ut igjen- som de kan gjøre på små barn. Hvis ikke får hun et snodig arr! Men det er bare en fingertupp. Og hun har sluttet å blø.

Da de ringte fra skolen uka etter og sa jeg måtte komme og hente henne fordi hun var skamfert av brennesler- tenkte jeg vel Legevakten igjen. Men gjorde det ikke altså.  Jeg har salve og Aloe Vera og allergimedisin, så da kvelden kom var hun noenlunde fin igjen.

Flis i foten og fingeren, kuler på leggene, sånt må en jo regne med.

Er bare veldig uvanlig på henne av en eller annen merkelig grunn. Men akkurat de siste ukene er hun blå og rød og lilla og flussete og plastrete og bandasjert og medisinert.

Men like blid!

Og sur innimellom. 
 

«Kan jeg få sjekks mamma? Pliiiiiiis?» DeeDee tror triste hundeøyne kan påvirke  streng mor. Hø.

 
 
Jeg skrev ikke dette innlegget som en klage på Legevakten, om noen mistenker det. Det virket som det var noe alvorlig som hadde hendt så alle legene var opptatt den dagen, og da betyr ikke en fingertupp noenting . Og et arr må jo hun også få en gang.
Dette innlegget ble publisert i barna og deres hverdag, Diverse og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

3 kommentarer til DeeDees harde liv

  1. DevilGirl sier:

    hehe å vente på legevakt er ganske utfordrende til tider ja. men som regel går det kjapt her i distriktet hvertfall, bare man kommer gjennom den ekle telefonen først. Der man alltid må være sykere enn man egentlig er, bare for å få en time liksom…

    Men men nok om det, arr hører til hos barn. Sånn er det med den saken:)

  2. alexia sier:

    Ja arr hører med!
    Nå jobber vi forresten med å få jevn fordeling av blåmerker på begge leggene.

  3. Ellen sier:

    Ja, man burde vel ikke gå dit hvis man ikke må, men når man må orker man jo ikke.. hehe. Lykke til med fingæ’rn!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *