Pillebarnet mitt

Det var tid for det årlige fellesmøtet angående min sønn.
Med ppt , lærer, assistent, skolens rådgiver, og meg som mor tilstede.

«Det har skjedd store forandringer siden sist» begynner læreren.
Og forteller om en gutt som har gjort så store framskritt at han nå , i fjerde klasse, følger vanlig pensum. Forrige skoleår slet han med førsteklasses pensum.
Nå sitter han stort sett i ro i timene- de tre foregående årene var han like mye ute av klasserommet som inne- fordi han taklet ikke lyder, regler, beskjeder- nå går det fint!

Han har fortsatt assistent hele skoledagen . Men i stedet for at assistenten må bruke tida på å roe ham ned- gå ut av rommet med han og sånn- får hun lov til å dytte ham i gang med oppgaver.
Han er superflink i matte.
Han er venner med alle guttene, og har hatt kjæreste.
Da klassen skulle sette opp skuespill, hadde de audition for å velge ut hovedrollen.
Og han vant.
Og imponerte alle med å lære flere sider replikker helt utenat- og leverte altså! Med mikrofon og innlevelse!

20130608-012216.jpg

Og det var han som designet og lagde kulissene.

Han har hatt alt rett på gloseprøver noen ganger- og mye rett de andre gangene.
Han leser.
Og skriver.
Men viktigst av alt- han trives.
Han er glad og fornøyd .
Raus med komplimenter- ekte komplimenter.

Det er sånn jeg opplever ham også nå.
Nå, når han går på ADHD – medisin. Det begynte han med jula 2011, og utpå våren hadde vi funnet riktig dosering.
Det ble et nytt liv, ikke bare for ham, men alle rundt ham.
Virkningen går ut på ettermiddagen, det betyr at de leksene som ikke blir gjort før det, de sliter vi med. Men det går bedre enn før.
Og han skjønner hvorfor han tar medisinen. Det er ikke noe problem å få det i han.

Han er heldig. Det er ikke alle som medisinering fungerer så bra på, det vet jeg. Jeg var forferdelig skeptisk til å prøve- trodde han skulle bli sløv og apatisk , og at medisin var noe man puttet i ADHD barn fordi man ikke taklet utbruddene , raseriet , ja du vet. Alt som man forbinder med ADHD .
Isteden ble han konsentrert, høflig, omtenksom – og glad.

«Men det er jo en solskinnshistorie!» Utbryter damen fra ppt-kontoret. «Fantastisk!»
«Rørende!» medgir rådgiver – og jeg ser det blinker i øyekroken til flere.
Og det er jo det.
Han er en fantastisk gutt- nå får han vist sitt egentlige jeg. Selv om andre bråker. Selv om han må sitte stille og høre på læreren. Selv om han må ha gym- han som ikke kan fordra fysisk aktivitet. (Det er sant. Han er nesten litt lat og synes fotball er best å se på tv).

En av bivirkningene av medisinen er søvnvansker. Så dermed får han sovemedisin også. Men det han får er melatonin- et naturlig stoff som de fleste lager selv i kroppen og som gjør oss søvnig. Han er ikke døsig neste dag – han bare sovner, og får dermed den søvnen han trenger.

Jeg har ikke lenger noen betenkning med å gi ham noen av disse tingene.
Ikke når det virker så bra- det er rett og slett fantastisk.

Så får de bare mene sitt- de som mener noe annet- jeg har til og med hørt at noen tror at ADHD ikke finnes- det gjør faktisk det.

Men medisin for enhver pris ? Nei. Bare når det funker.

Det viktige er at hver enkelt må finne sin måte å takle ting på.

Dette innlegget ble publisert i barna og deres hverdag, hverdag og merket med . Bokmerk permalenken.

7 kommentarer til Pillebarnet mitt

  1. elin sier:

    Åh så flott å lese! Jeg husker hvor spent og usikker du var på den medisineringen i utgangspunket. Så bra det fungerer så fint! Heldige Dexter og dere andre. Nå ble jeg glad.
    Klem og god helg!

    Pst: tar gjerne i mot flere gullkornhistorier, det er vel få blogger jeg har flirt mer av enn her. 😉

  2. Pia sier:

    Så bra å høre! Så godt for han (og deg) at han kommer seg inn i en god sirkel! Dette blir bra!

  3. ShyB sier:

    Så fantastisk flott!
    Eg har jo fulgt med deg her på bloggen ei stund, og hugsar det du har fortalt før. Så dette var kjekt å lese:)

  4. Fantastisk! Medisiner som virker – ikke noe er bedre enn det 🙂

  5. Tonje sier:

    Så herlig å lese <3
    Jeg hadde nok gitt han dose på ettermiddagen også?
    Man bør jo ta, om hans kal på trening på kvelden/ettermiddag, så må han jo være klar for det også. Håper det hjelper etterhvert. Kjedelig å falle sammen på ettermiddagen bare. Lykke til videre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *