Hva denne bloggen handler om

Jeg er ei helt vanlig norsk jente egentlig…men har vel bestandig følt jeg ikke helt klarer følge strømmen kanskje? Jeg er singel, har unger i ulike aldre, og står midt oppi det- er på vei til å etablere meg på nytt med ny utdannelse, må finne nytt sted å bo- og er på jakt etter Den Perfekte…om han finnes da.

Hvordan er jeg ellers? Vel, har bedt andre beskrive meg, og fått disse kommentarene: Festlig, naiv, hyggelig, uhøytidlig, – kunnskapsrik, utadvendt, egosentrert, sta, kreativ, – snill, følsom, sarkastisk, smart, lojal, – diplomatisk, elegant, avslappet,- hjelpsom, blid, rettferdig, distre, – snill (igjen?) positiv, organisert, intelligent, selvsentrert noen ganger(!?), – omtenksom, snill, pen, god venn, litt naiv med enkelte personer……

Så er vel ganske sammensatt- alt etter som?

Det jeg skulle ønske mest jeg hadde var vel pokerfjes, sangstemme og evnen til å holde taler – samt evne til å oppfatte IRONI!

Synger som ei kråke– kun ungene som liker den stemmen der. Og klarer ikke holde maska om jeg blir skuffa, lei meg eller holder på å le meg i hjel- ført til mange pinlige situasjoner det der:(

Men, er nå bare sånn jeg er.

I tillegg er jeg så heldig å ha 4 fantastiske unger- og er kjempestolt av de. Så jeg er både småbarnsmor, og mor til ungdommer. Hverdagen er som de fleste småbarnsforeldre opplever- hektisk. I tillegg har 3 av mine 4 forskjellige typer allergi, ingen alvorlige som sådan, men sånn at det gjør at man må planlegge ganske vanlige ting- for eksempel en bytur.

Og min sønn– min kreative, intelligente, morsomme, alvorlige, snille, rampete, kosete- og hyperaktive sønn, har sin greie. Han har ingen diagnose, men har en utagerende adferd og har konsentrasjonsproblemer og er fremdeles etter 3 år til utredning. Hans tilstand er vel det som preger den lille familien vår mest, og har fått meg til å undersøke og teste ut en rekke teorier. Håper det jeg har funnet ut kanskje kan være til hjelp for andre, det er grunnen til at jeg kommer til å skrive om han her.

Min sønns tilstand blir veldig påvirket av kostholdet, er min mening. Han har tatt en rekke tester uten at noen allergi eller intoleranse er påvist, men både jeg og de som er rundt han til daglig ser det samme som jeg ser-at han ikke tåler hvitt sukker.

Så mat, og det å lage mat fra grunnen av gode råvarer, er også noe jeg er opptatt av.

Dexter og DeeDee som jeg kaller mine to minste barn her i bloggen, er verdens verste kranglefanter i ene øyeblikket og perlevenner i neste. Forholdet mellom de to er en historie verd……..

Og meg og eksen, vel, vi klarer stort sett å samarbeide. Men noen ganger er det komplisert. Det er også et tema.

Men, først og fremst, vil jeg skrive om alle de gode stundene!

Og ja, så har vi 3 kattepuser. De er også med her.

Jeg har valgt å blogge anonymt, siden mine barn – og ikke meg sjøl – er hovedtema.

Håper noen kan ha glede av å lese noe av det jeg poster her, og så er jeg veldig glad for kommentarer!

En liten oppdatering er på sin plass ser jeg. Min sønn fikk i fjor diagnosen ADHD , og begynte i romjulen med medisiner for dette. Det fungerer utrolig bra, han har blitt en mye mer harmonisk og lykkelig gutt, og så klart dette påvirker hele familien. Matintoleranse og allergier har vi ikke funnet noe mer ut av, dvs ingen tester har bekreftet det vi mener han reagerer på. Men vi unngår fortsatt hvitt sukker, og er forsiktig med E-stoffer.

3 kommentarer til Hva denne bloggen handler om

  1. solstråle sier:

    Hei!
    Har også en sønn med ADD – nå populært kalt adhd uoppmerksom type. Tenker at vi skal prøve et kosthold som baserer seg mye på lavkarbo da dette har gitt gode resultater på andre. 🙂 Iallefall – trivelig å dumpe innom deg 🙂

    • alexia sier:

      Heia.
      Lavkarbo har vist seg å fungere bra på min sønn også- men først og fremst unngå HVITT sukker, laktose- og mistenker gluten ikke er bra for han.

  2. Geniet Dexter. sier:

    Konsentrer dere om å ha rett kosthold, det sier du jo selv fungerer. Metylfenidat som er virkestoffet i Ritalin, Concerta, Equasym og Medikinet ++ er en sentralstimulant på lik linje med Amfetamin. Kaffe, eller koffein som er virkestoffet, er den eneste sentralstimulanten i verden som ikke er statlig regulert. Med utgangspunkt i at ADHD medisiner er amfetaminbaserte. Sier det seg ikke selv at amfetamin, et dop funnet opp rundt første verdenskrig (hvis jeg ikke tar helt feil) for at folk skal klare og drepe hverandre. Ikke er nøkkelen til et godt liv? Har selv mangfoldige venner som er diagnostisert med ADHD, og det er derfor jeg bryr meg. Samtlige har fått ritalin i skolealder og samtlige har skylt tablettene ned i do (Eller solgt de til narkomane for ekstra lommepenger, fordi pillene gir tilnærmet samme rus som vanlig amfetamin). Samtlige sier at ritalin er noe dritt, noe som hemmer kreativiteten og den frie utfoldelsen. Men de så det ikke selv før de kom i en alder der puberteten med alle sine hormonelle forstyrrelser hadde roet seg. Hvis jeg skal dra en personlig konklusjon etter og ha observert vennene mine siden vi startet på skolen sammen, så må den bli: Sunt kosthold + fysisk aktivitet = en sunn hjerne og kropp. ADHD er en tullediagnose.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *